Kulturminne februar

Snurrebassen på bildet brukte jeg selv som barn sist på 60-tallet og begynnelsen på 70-tallet. Den er av blikk, med noen flotte og fargerike tegninger. Snurrebassen er produsert i Tyskland, men når vet jeg ikke. Det jeg husker spesielt med denne snurrebassen er lyden den ga når jeg dro ut den vridde jernstangen med trehåndtak på toppen, som ble presset fort ned igjen og fikk snurrebassen til å snurre rundt. Fortere og fortere til jeg slapp taket slik at den kunne gå stille rundt og rundt på egen hånd. Når den ikke hadde mer fart som holdt den oppe, ble den mer og mer ustødig og til slutt mistet den ballansen helt. Da ble den liggende på gulvet å rugge til den lå helt i ro. Det var vel sjelden at jeg hadde tid å vente til den hadde lagt seg helt stille før jeg satte den i gang igjen.

Snurrebasser har vært brukt i gjennom flere tusen år. Den er brukt av hele av verdens befolkning og finnes i dag i et utallig antall former og fasonger, store og små og fra enkle til de mest avanserte. Snurrebasser er laget av flere ulike materialer og som tre, metall, horn, sølv, pleksiglass, plast og flere materialer. Den største som er laget er 280 kilo. På 1900-tallet var den ett av de mest populære leketøy, sammen med gyngehester, dukkehus, byggeklosser og spilledåser. Mens man tidligere lagde leketøyene selv, kunne de nå kjøpes i butikkene.

Snurrebassen består i prinsippet av en skive med en smal pinne gjennom sentrum og vinkelrett på skiven. Spinnet settes i gang med forskjellige metoder: manuelle, mekaniske og elektriske. Leken fungerer etter gyro-prinsippet, slik at når du snurrer den over en viss hastighet, holder spinnet på skiven snurrebassen oppe. Den stopper ikke å snurre før farten blir lav nok til at tyngdekraften overvinner spinn-kraften, og den velter.

Har du lyst å lage din egen snurrebass.

Nettsteder:

http://web.hist.uib.no/delfag-h97/inger/historie.htm”

http://no.wikipedia.org/wiki/Snurrebass»

http://heim.ifi.uio.no/~knuthe/top/nor/index.html