Kulturminne Mars

Hun var hjemmeværende med to små jenter og sydde det meste av de klærne vi hadde behov for.

Ikke fordi hun måtte, men fordi hun likte så veldig godt å sy.

Med ett fikk symaskinen en hardere hverdag. Turtallet steg og arbeidstiden ble utvidet.

Det skulle syes bukser. Mange bukser. Med sleng. Myyye sleng.

I alle farger og mønstre.

Min mor som er eldst i en stor søskenflokk, fikk i oppdrag både fra sine brødre og søstre å sy disse flotte buksene, da ’butikkjøpte’ slengbukser ikke hadde nok sleng.

Jeg husker disse stoffene som lå utover golvet med tynne mønsterpapir stukket fast i seg med knappenåler.

De ble klippet og tråklet før de i en fei ble gjort ferdige med symaskinen.

Og selvfølgelig nøt min lillesøster og jeg godt av denne perioden der vi var pyntet i de fineste hjemmelagde klær, laget av stoffrester i flotte moteriktige farger og mønstre, og gjerne med litt sleng i buksene.